Hornsund

"Spitsbergen er veldig vakkert.
Det kombinerer tre element: fjell, sjř og is.
Omrĺdet rundt Hornsund er blant det mest spektakulćre.
Det endrer ansikt med vćr og sesongvariasjoner."

Stanislaw Siedlecki "Hjemme ved Polen"

Hornsund er den střrste fjorden lengst sřr pĺ Spitsbergen, og deler Sřrkappland i sřr fra Wedel Jarlsbergland mot nord.

Fjordmunningen vender mot Grřnlandshavet, og er 12 km bred. Fjorden er 30 km lang, med gjennomsnittsdybde pĺ 90 meter og max dyp er 260 m. Hornsund danner forskjellige geologiske formasjoner, fra Precambrian mot vest til řvre Mesozoic mot řst, og er tverrstilt til hovedstrukturene for de ulike regionene pĺ Spitsbergen. Kystlinjen i Hornsund er variert, med en rekke bukter som bestĺr av dalmunninger med isbreer av fjelltypen som kalver mot havet. Noen av disse buktene er oppstĺtt sĺ sent som begynnelsen pĺ det siste ĺrhundre etter at breene har trukket seg tilbake. Recession of Horn Glacier

Hele omrĺdet og kystlinjen i Hornsund har gradvis ekspandert som fřlge av breenes nedsmelting. Det finnes gode arkivdata tilbake til 1900 som viser endringen i isbreenes utstrekning. I lřpet av det 20. ĺrhundre har fjordomrĺdet řkt i utstrekning med 100 km², en řkning pĺ 1 km² per ĺr de siste tiĺrene. I perioden 1961 - 1985 har individuelle tidevanns-brefronter gĺtt tilbake med 125 to 380 m per ĺr.

Det finnes bevis basert pĺ marine faunaundersřkelser at Hornsund faktisk er et sund, med en terksel dannet av isbreer mot řst.

Hornsundtind, 1431 m a.s.l.
high peak conquered first time in 1938 during German research expedition led by dr H. Rieche.

Wienertinden, 925 m

Fjellmassivene er orientert med lengdegradene og kystsletter dominerer landskapet i Hornsunds nćromrĺder. Slettene er hovedsaklig marine terasser.

Fjelltoppene som omgir Hornsund er lett synlige fra vinduene pĺ den polske polar-stasjonen. Det mest spektakulćre er Hornsundtind (1431 m.o.h.), det hřyeste fjellet pĺ sřr Spitsbergen med alpin karakter.
Fugleberget (569 m) og Ariekammen (517) er de nćrmeste fjellene til stasjonen. Vannavrenning fra disse fjellene og elva fra den nćrliggende bre-frie Revdalen danner grunnlaget for den hydrologiske forskningen.

Det 10 m hřye krosset pĺ Wilczekodden halvřya ble satt opp av polske forskere I 1982.

Kystslettene er dekket med veldig rik vegetasjon. Fjellsidene og klippene er hekkeplasser for et stort antall sjřfugl om sommeren. Den mest tallrike arten er Alkekonge. Fugler hekker ogsĺ pĺ tundraen. Her kan du ogsĺ treffe bĺde polarrev og reinsdyr. Hornsund er den regionen hvor den viktigste og střrste vandringen av isbjřrn mellom Vest-Spitsbergen og Storfjorden tar plass.

Hornsund er plassert inne I Sřr-Spitsbergen nasjonalpark, som inneholder Wedel Jarlsbergland, Torell-land og Sřrkappland med tilhřrende vannmasser.
Pga. den unike rikhet og mangfoldige marine fauna og flora i Hornsund, ble omrĺdet nominert (sammen med Ny ĺlesund i Kongsfjorden) til et av de 12 Europeiske Biodiversitet Flaggskip-omrĺde av den 5. kommisjonen for naturvern innen EU.

Vann-masser

Varmt Atlantisk vann fra Spitsbergen-strřmmen, kaldt arktisk vann fra Sřrkapp strřmmen og blandet vann fra bankene er alle tilstede i Hornsund. Brepollen, den innerste fjorden bestĺr av kaldt vann med salinitet over 34 psu (practical salinity units) og temperatur under -1.5°C ĺret rundt (under normalt frysepunkt pga veldig hřy salinitet og tetthet. Smeltevann fra breene i Hornsund avsettes i store mengder, anslĺtt til 0,7 km³ per ĺr. Dette forĺrsaker overflatevannets salinitet til ĺ synke til 28 psu. Havstrřmmene ankommer kysten av Hornsund langs sřrkysten, og gĺr ut langs nordkysten. Ved brefronter kann lokal opphvirvling forekomme sesongmessig.

Opplřst materiale
Snř og issmelting tilfřrer en mengde mineral partikler til fjorden, varierende opp til 100 mg/dm3 ved brebukter, og 10 mg/dm³ i den sentrale parten. Disse opplřste mineralene forĺrsaker siktedyp pĺ mellom 0,5 m i den indre del av fjorden, og opp til 13 m i den sentrale delen.

Tidevann
Tidevannet i Hornsund er regulćrt, mĺne, M2 type med 1,8 m maksimal amplitude. Vest Spitsbergen ligger pĺ den samme tidevannslinje, slik at tidevannet I Longyearbyen og Hornsund har lignende fase.

Isen i fjorden
Indre fjordbasseng er isdekket mellom 3-7 mnd per ĺr med stabil fast is. Fra desember til juli er det observert irreulćr drivis fra Storfjorden, med sjeldne forekomster av flerĺrig drivis fra Olgastretet og Hinlopen.

Geografiske navn

Navnet Hornsund ble gitt under en ekspedisjon med en engelsk hvalfanger kalt Jonas Poole ombord pĺ skipet "Amitie" i 1610. Han besřkte fjorden under en storm med mye drivis, og trodde derfor at det var et sund. Skipsmannskap som gjorde et strandhugg fant gevir fra reinsdyr (horn), derav navnet Hornsund.

Omrĺdet nord for Hornsund er oppkalt etter en norsk ambassadřr i Frankrike, Barom Wedel Jarlsberg, norsk advokat under prosessen for overtakelse av Svalbard under norsk suverenitet under konferansen i Versaille.

Hornsund ble undersřkt og kartlagt i 1872 av en řsterrisk ekspedisjon ledet av Grev Johann (Hans) Nepomuk Wilczek. Ekspedisjonen ankom Hornsund pĺ den norske selfangstskuta "Isbjřrn". Mange geografiske navn er assosiert med denne ekspedisjonen, inkludert Wilczekodden, Isbjřrnhamna (fra skipets navn), Hansbreen, fjelltoppene Wienertinden og Princesstoppen, fjellryggen Sofiekamen og Luciakammen (etter Wilczek's datter).

Noen av stedsnavnene kommer fra navn pĺ lokale dyr, som feks Revelva, Gĺshamna, Fugleberget (fra de tusen Alkekonger som hekker der), Ariedalen and Ariebreen (fra "arier" sunget av Alkekonge). Andre navn er gitt av forskningsekspedisjoner eller stammer fra karakteristiske trekk ved terrenget.

Se ogsĺ pĺ Polske navn pĺ Spitsbergen (forklaring kun pĺ polsk).

Fortidsminner

Menneskelig aktivitet har etterlatt rester av hvalfangerstasjoner, fangshytter, graver og forskningsinstallsjoner i Hornsund.

Hvalfangerstasjonene i omrĺdet ble brukt i den fřrste halvdel av det 17. ĺrhundre av britiske og nederlandske hvalfangere. Restene av bygninger, leirer, spekkovner, hvalbein og hvalfangergraver er konsentrert rundt Gĺshamna og Gnĺlodden. Smĺ tĺrn hvor det var menn utplassert som utkikksposter er plassert i omrĺdet rundt Gĺshamna-Hofferpynten, Wilczekodden og Marmorneset.

Under det 17.-18. ĺrhundre var russiske fangstmenn (pomorer) aktive i Hornsund, og det finnes rester etter hytter, russekross og graver.
Norske fangstmenn ankom i den fřrste halvdel av det 19. ĺrhundre, pĺ jakt etter hvalross, isbjřrn og polarrev. Lem-feller ble brukt til ĺ fange rev, mens isbjřrn ble tatt med enkle selvskuddmekanismer. Hytter ble satt opp av drivved, stein og bĺter, sammen med materialer transportert opp fra fastlandet.

Noen fangshytter finnes fortsatt pĺ fřlgende steder:

Fra perioden for den Russisk-Svenske gradmĺlsekspedisjonen 1899/1902" stammer restene av vinterstasjonen som kalles Konstantinovka (ved Gĺshamna).